mandag 27. september 2010

Eventyrdag i høstløvet

Vi sitter i hver vår båt. Havet er så stort og vi så små. Men vi har hverandre. Og vi har magiske klinkekuler.

Noen ganger finner man det beste og mest magiske rett utenfor døra. Det gjorde jeg i dag. Jeg hadde fridag så jeg kunne leke og kose meg hele dagen. Verdens beste Mathea fant på at vi skulle ta med hver vår sakkosekk ut på plena og det gjorde vi. Solen glitret, høstløvet falt fra greinene og gresset var blitt til hav. Bølgene slo mot båten. Men vi klarte oss. Etterpå gravde vi ned en magisk klinkekule under gress og jord.

Da jeg var liten pleide jeg å stå opp grytidlig, bare for å få mer tid til å leke. Og jeg trengte ingenting. Bare naturen, fantasien og drømmene. Jeg husker hvor grusomt det var å bli forstyrret mitt i leken, når jeg var så inni den at ingenting annet lenger fantes. En prinsesse kunne jo ikke forlate slottet bare fordi det var middag akkurat da.

Hvorfor slutter man egentlig å leke?


Hopp i høstløvet. Slå hjul i gresset. Les magiske bøker.
Og husk du er fantastisk.