Steinar Lem snakket bestandig om det lille livet. Om gresset, blomstene, maurene, marihønene og de andre små skapningene som lever og finnes. Han skjønte humlenes eget språk, forstod de magiske ordene og brukte enhver anledning til å få andre til å stoppe opp og bare lytte. Se seg om og innse at hele verden er et gigantisk eventyr.
For meg var Steinar Lem et av de store forbildene, en av de aller viktigste heltene. En av dem som har gjort meg til den jeg, som virkelig har betydd noe. Jeg husker jeg leste boken hans 'det lille livet' og fikk tårer i øynene av det vakre han skrev. Og at jeg samtidig ble redd, for han spør det samme spørsmålet igjen og igjen.
Tenk om vi hadde politikere som turte å skrike like høyt om naturvern som det hver dag ropes om penger. Tenk om vi hadde politikere som av og til gikk ut i skogen fordi det er der den største av alle verdier finnes. Som lyttet til humlenes magiske ord.
Alle undersøkelser viser at økt forbruk ikke gjør oss lykkeligere. Det som har størst effekt på lykkefølelsen er kontakt med andre mennesker og å være ute i naturen. Så i stedet for å kjøpe noe nytt denne uka, kanskje vi i stedet kan gå mer tur i skogen? Le mer sammen med andre? Eller lese Steinar Lem sine tanker.
Og ikke for å avsløre hvordan boken ender, men jeg regner med at du allerede har gjettet det. Hvem skal passe på det lille livet?
Du og jeg
