Dagdrømmer

Noe av det nydeligste jeg vet er å dagdrømme. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg dagdrømmer i løpet av en dag, men det er mange. Særlig nå når jeg egentlig burde lese til eksamen. Ut av vinduet mitt ser jeg naboens hage. Der står et stort syrintre. Inni treet bor en magisk alv. Den magiske alven heter Rosa Mirabella. Hun smiler med øynene og spiser sukkerspinn hele dagen. Eventyret finnes overalt, sier hun. Det gjelder bare å lete.

Etter at Adam var på besøk i helga er det gule lapper i hele rommet mitt. De dukker opp når jeg minst venter det, på de mest utspekulerte steder. I går fant jeg en i dagboka mi og i morgest en på kjolen jeg skulle ha på meg. På alle lappene står det fine ord. "Du er magisk, du!", "Så heldig jeg er som kjenner deg.", "Dette var en nydelig kjole!". Det er en av de fineste gavene jeg noen gang har fått. Så heldig jeg er som har noen som setter pris på meg.

Rosa Mirabella smiler oppgitt til meg. Den siste halvtimen har jeg kikket ut av vinduet, tegnet kruseduller og skrevet blogginnlegg i stedet for å lese til eksamen. Og dagdrømt. Men det er verdt det. Sett av minst 10 minutter om dagen til å dagdrømme. Og husk du er fantastisk!

Ina og Marie i eventyret.