lørdag 6. oktober 2012

Hva er et menneske?



Jeg husker ikke når jeg begynte å lete. Husker bare at jeg var liten. Ble kledt på, kattevasket i ansiktet med spytt og bredt dyne over. Så jeg må ha vært under seks, kanskje til og med mye mindre.

Hva er et menneske, mamma?

Og hun kunne jo ikke svare, hvem kan vel det. Så jeg spurte bestemor og barnehagetanta og naboen som var prest. De kom med forskjellige svar, presten hadde det lengste og det som var vanskeligst å forstå. Jeg prøvde å skrive ned det han hadde sagt, men jeg klarte ikke formulere og sette i system. Husker ikke om jeg kunne skrive en gang. Kanskje jeg tegnet.

Bestemor satte meg på fanget og tok seg god tid, strøk meg på kinnet.

Jeg spurte læreren også, høyt i timen. Og han forklarte hva som skilte oss fra dyr, for han var naturfagslærer. Vaktmesteren så på meg med lurt smil og sa at folk egentlig er ganske like og tenker på mye av det samme. Enten de bygger hus eller styrer landet. De vil ta vare på familien sin, vil vite at noen er glad i akkurat dem og er nysgjerrige på verden, på livet.

Jeg begynte å observere, lete selv. Ville fange hva ulike mennesker var i stand til. Hva som skilte dem, hva de hadde til felles. Hva de var.

På bussen. I parken. I barnehagen. På sykehjemmet. Jeg hadde notatblokk og blyant.

Noen hadde ord som gav mening, som ble en del av meg med en gang de ble sagt. Som den gamle damen som sa "Er det ikke rart hvordan det samme mennesket viser seg i livets inngang og utgang? Mye er likt et helt liv". Eller hun som sa "tenk hvor mye smerte et menneskeliv kan tåle". Ungdommen utenfor Oslo s som sa "det var ikke planen å bli narkoman". Den lille jenta på sju som sa "en kan aldri vite hva som vil skje, for magi finnes".

Og jo lenger unna hjemme jeg gikk, hvor mange mennesker jeg møtte, var det som en kjerne kom til syne i det jeg fant. Hvor like behov vi mennesker har. For at noen skal synes akkurat vi er det beste i verden. For at noen skal lytte sånn på ordentltig. For et annet menneske. Som Agnar Mykle sa det: "vi er forenet i lengselen etter hendenes innside".

Samfunnet må bli flinkere til å gi rom for stemmene til ulike enkeltmennesker, slik skaper vi en felles plattform i samfunnet, som består av raushet og respekt.

Virkeligheten kan være vond, men det nytter ikke å lukke øynene for det vonde forsvinner ikke likevel. Gir vi ordet til mennesker vi ikke vil identifisere oss med så kan det være hardt å innse hvor like vi er dem. At vi kunne vært dem. Men vi må hente det frem. Vi må ta på det, se det i lyset. Alle stemmer er skumlere i mørket.

Vi må inn i asylmottakene, i fengslene, ut på gata, vi må la de prostituerte få være med i debatten som blir tatt om dem. La de ensomme få ordet. Alle svake grupper består av sterke mennesker, men de må gis rom til å heve stemmen.

Noe av det farligste som kan skje i en debatt er at den blir tatt så langt borte fra de folk det gjelder, at man til slutt har glemt at de er mennesker som oss. At man til slutt har glemt at alle grupper består av enkeltmennesker, og at alle har et hjerte, og at alle har lag på lag med drømmer og tanker og gleder og sorger. At de blir umenneskeliggjort.

At vi slutter å lete etter hva et menneske er og hva et menneske kan, og plutselig synes "tigger" kan beskrive tusen tenkte tanker, millioner med minner.

Ingen merkelapp uansett hvor stor den er, kan dekke et helt menneske.

4 kommentarer:

  1. Din fantastiske blogg vekket hele følelsesregistret mitt! Takk Ina, for at du er fantastisk!

    SvarSlett
  2. Ina, du ser på verden på en hel spesiell og fantastisk måte. Jeg blir så glad når jeg leser bloggen din.

    SvarSlett
  3. Du må kunne vite hva det er å føle, bruke evnen til å reflektere og bearbeide. Det er vi som mennesker heldig med, vi har en tilstedeværelse i oss selv, i kroppen vår. Tenk så mye bra vi kan lære nettopp fordi vi mestrer noe av det flotteste - å reflektere!

    SvarSlett
  4. Kjempevakkert skrevet! Du skriver helt fantastisk og jeg liker virkelig å lese bloggen din. Du har mange sterke argumenter som du legger frem på en måte slik at vi ser mer dybden av det du vil legge frem. Forsett med det du gjør!

    SvarSlett