Politikk handler om å forandre menneskers liv!

I morgen er det 1.mai. Jeg har hørt på arbeidersanger i en uke allerede og gleder meg som en liten unge. Et av de sterkeste barndomsminnene jeg har er nettopp fra 1.mai og jeg får gode tårer i øynene når jeg tenker på det:

Jeg og pappa spiser 1.mai-frokost i Oslo. Det er mennesker overalt og alle smiler. De sier gratulerer med dagen til hverandre og øynene er glade på ordentlig. Rett ovenfor meg sitter en gammel dame. Hun spiser en brødskive med syltetøy og drikker en kopp kaffe til. Jeg lurer på om hun spiser det til frokost hver dag. Ansiktet hennes er alvorlig gjennom hele frokosten og hun snakker ikke med noen. Jeg har på meg nytt skjerf og olakjole. Vi reiser oss og synger en sang, jeg husker ikke hvilken. Den gamle damer smiler så vidt mens hun synger, en gang. Jeg lurer på om det bare er jeg som har sett det.

Norge, verdens beste land å bo i består av noe så enkelt som mennesker. Barn på asylmottak som lurer på om de får bli i Norge. Narkomane som drømmer om et bedre liv. Mennesker som gråter. Som ler. Som viser omsorg for andre. Og vi er alle en del av det samme fellesskapet.

Sammen skal vi fortsette å kjempe for de svakeste gruppene i samfunnet, for de fattigste i verden og for et samfunn der alle blir sett på som likeverdige. God 1. mai i morgen!

Fra 1.mai i Bergen i fjor.